Ja, da sitter en mamma også ganske knust ved siden av for å trøste. Kjære, vakre nydelige jenta mi. Snart konfirmant og fager og ven, men nå har du tårer på ditt kinn og øynene dine som til vanlig er store og blå, er tomme og triste.
Det ble slutt i dag, eller gjorde det det ?? Ja, han ville det slik, men det vil ikke du .Dere som skulle feiret 1 års dag 17. april, som lo og spøkte hele tiden, som var så glad i, dere forlot hverandre i dag, begge oppløst i tårer og jeg forstod og forstår ingen ting.
Man ler ikke av kjærligheten til en 15 åring, den er alvorlig nok og du er knust. Du rister i sengen av gråt, og hjelpeløs kan jeg bare være til stede for deg. «Jeg orker ikke å miste han mamma, han betyr så mye for meg!!» Øynene dine flømmer over av engletårer og hjertet mitt gråter for deg. Hva skal man si egentlig? Ordene blir jo bare dumme.
Jeg kan ikke si det går over, fordi for henne kan det jo ta evigheter. Jeg kan ikke si hun ikke skal gråte, fordi det må hun jo få lov til. Jeg kan ikke si at hun finner snart en annen, fordi det vil ikke hun tenke på. Så jeg sier ingen ting, jeg bare er der. Stryker og klemmer og nikker og er enig i alt hun sier. Fordi akkurat nå er det det hun trenger å høre.
Men han kommer i morgen for å ta en prat så det er jo et lite håp der. De krangler, men vet ikke om hva og han har det ikke så greit hjemme. Hans mor behandler han som han er 10 og han er snart 17. Han savner noen å snakke med og jeg ser når vi alle er samlet rundt middagsbordet og vi ler og tøyser at han nok skulle ønske det var slik hjemme hos han også. Vi får stille opp og se om vi kan bidra, og om det virkelig er over for alltid, så får jeg være trøstemamma den tiden det tar å kommer over sin aller, aller virkelige store forelskelse.
Jeg er så stolt av deg kjære lille gullet mitt. Vi har aldri kranglet du og jeg. Kanskje ikke helt vanlig for en mor og en tenåringsdatter, men vi har ikke det. Vi ler mye i sammen, vi koser oss sammen og vi har våre jentekvelder i sammen.
De vil vi alltid ha du og mamma.
Nå har du lagt deg, du var sliten og det var kanskje lurt å sove litt. Jeg var akkurat oppe for å se på deg. Du er bare nydelig vet du det?
Alt ordner seg lille skatt, du vet det bare ikke enda.
Klem fra mamma
PS! alt ordnet seg og dere var sammen i 16 mndr før dere skiltes som verdens beste venner 🙂
The story of my life 
En 15-åring har da alle følelser i behold,-også kjærlighet, og når den ikke virker som den skal,så gjør det så uffattelig vondt!
…og denne opplevelsen er også en prøvelse for et mammahjerte!
Sender mange klemmer til dere!
Uff mammahjerter er noen bløte noen 😦 men det er vel sånn det skal være?
Klem til deg 🙂
Det er bestandig vondt å se på at barna har det vondt, Ett brudd er vondt og opprivende om det er barn eller voksne.
Jeg griner bestandig av slikt, og føler så med.
Kanskje er jeg for følsom, men det er nå meg.
Håper det ordner seg for jenta di, det pleier
det for snille jenter.. vel.?
Beste tanker og klemmer deres vei.
Nå har de snakket og snakket, grått og ledd, snakket og grått litt igjen. Alle ting er lagt på bordet, alle vonde tanker og alle andre tanker så nå ser det ut til at det skal gå bra, men man vet jo aldri hvor lenge.
Klem i retur vennen.
Det er så vondt så vondt når barna har det vondt.
Det har vært noen runder her i huset også med sorg over en tapt kjæreste.
Som mamma får man være stille tilstede.
Uff da. Ja, man lærer seg etterhvert hvordan man skal takle dette. Klems
Når ungene har det vondt har vi det også vondt. Å ha kjærlighetssorg er like vondt om man er 15 eller 50. I en slik situasjon har ikke alder noen betydning. Bare vær der, det er det viktigste.
Håper de får snakket ut og at ting ordner seg.
Klem 🙂
Jeg vil alltid være her for dem, helt klart og jeg forsøker å gjøre mitt beste, men noen ganger føler jeg at jeg bare ikke strekker til.
Vi krysser alt vi har 🙂
Klem
Huff…
Vet hvordan det der er..Har hatt noen slike selv, og sønnen min har hatt noen tøffe runder han også. Men det eneste man kan gjøre er å bare være der for dem. Det nytter ikke å si så mye, bare trøste og lytte.
God du Rita 🙂
Klem fra meg 🙂
Det er min plikt som mamma og være til stede, ikke si for mye, bare sånn akkurat passe, nikke og riste på hodet på de rette stedene, så får vi se om det blir en bedre dag i dag…
Klem fra meg og du er ganske så god du også 🙂
Alder har ikke noe med følelser og knuste hjerter å gjøre, det er like forbanna vondt 😦 Føler sånn med henne… fatter ikke hva som skjer i verden rundt oss, det snører seg jo sammen…
Helt klart og jeg får ikke ro på meg før dropset er hjemme. Faen, skjer det noe mer nå har Karma dævva, helt klart fordi ikke skjønner jeg hva vi har gjort som er så gæli 😦
Æ’kke bare oss. Anne med hånda i klem, naboen som mista barnebarn, hva i helvette skjer… 😯
(spiser ei skive, masa)
Jeg skjønner ikke en dritt. Spiser du? Flinke jenta si det 🙂
Stakkars lita. Det er rart det der at når ungene har det vondt, så har vi også det.
Jeg har det mest vondt akkurat da jeg………..uff a meg.
Nattaklem
Du beskriver det godt Rita og vi føler med, enten det er henne eller deg.
Jeg har ikke opplevd sånne ting med min datter. Hun fikk seg ikke kjæreste (som betydde noe tror jeg) før hun var tyve og han er hun gift med idag.
Og de gangene jeg hadde kjærlighets sorg var ingen der.
Så din datter er heldig som har deg til mor 🙂
Nattaklem
Godt for deg, at du ikke har opplevd dette, fordi det er vondt helt klart.
Min mor var til stede for meg, men ikke på samme måte som jeg er for min datter. Min mamma mente nok at det ikke var noe å gråte for, jeg tror ikke hun helt forstod, men det var vel eneste stedet hun «sviktet» litt også, så hun er tilgitt 🙂
Nattaklem
Husker så godt mine første kjærlighetssorger! De var uendelige dype og vonde! Man måtte gå gjennom dem ganske alene, enda jeg også hadde ei god mamma som trøstet så godt hun kunne! Om de skulle bli sammen igjen eller ikke, kommer hun å bli sterkere og mer moden av denne erfaringen, enda så vondt den er.. Så nei, du har så rett så rett, man skal ikke fnyse av kjærlighetssorgen til ei på 15, den er reel, sterk og kanskje verre for man ikke hadde anelse man kunne føle det sånn!
Godt sagt Darunia. Klart hun blir sterkere og dette er livet, det vet hun nok, men nå…..her og nå så gjør det vondt stakkars liten 😦
Nattaklem
Det er så vondt når dei skal igjennom den første store sorga… Eg kjenner det sjølv, eg, etter å ha lese her.
Og ein dag vil ho huske at mamma ikkje lova ting som ikkje kunne garanterast akkurat der og då. At mamma berre var der, og at det var godt midt i alt det vonde. Men det er lenge til enda…
Jeg valgte å bare være til stede, tror ikke det ville hjulpet med noen «kloke» ord fra mamma i kveld.
Nattakos
Stakkars jente. Den første kjærlighetssorgen er den som åpner øynene for hvor fryktlig vondt kjærligheten også… kan føles…
Et ikke tvil om at du Rita kjenner det langt inn i hjertet, du også, når du ser veslejenta di ha det slik.
Åh det gjør jo så himla vondt å se sine barn ha det sånn 😦 men et lite håp øynet hun når det tikket inn en sms like før hun sovnet, vi får se i morgen.
Nattaklem