17 thoughts on “Tanker fra en mamma”
Legg igjen en kommentar
Nyeste kommentarer
 | Rita Lønn Hammer til Kjære tante Deta |
 | Grethemor til Kjære tante Deta |
 | naturglede/Randi Lin… til Ny hobby!! |
| Rita Lønn Hammer til Ny hobby!! |
| naturglede/Randi Lin… til Ny hobby!! |
Den var fin. Og kan foråpentligvis trøste noen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de har det!
Nei, ingen som ikke har opplevd dette kan vel helt klare å forstå hvordan de har det. Dette er jo bare grusomt…
Jeg tror du treffer alle som har småtasser, i forskjellige størrelser. Jeg klarer ikke, og vil vel ikke helt, forstå og ta inn over meg hvor forferdelig det må være, å miste sine aller kjæreste. Jeg er stum av beundring over dem som klarer å hente frem kjærligheten etter at de har mistet barnet sitt, vennene sine eller kjæresten sin i tragedien som var…
Varme klemmer og tanker fra med til dem – og til deg. Takk for fine ord.
Jeg er full av beundring selv over hva mange klarer. Jeg orker ikke helt å tenke tanken helt ut om det hadde vært mine…….nei jeg orker ikke det. Varm klem
De vakreste smykker jeg noengang har hatt rundt halsen, er mine barns armer♥
DET er sant Jorunn 🙂
Det ordtaket kom på FB hos ei jeg kjenner på mandag. Da skulle sønnen hennes blitt 25 år gammel, men han blei bare 16, han døde av kreft 😦
Nydelig skrevet Rita. Nydelig og varmt…
Tusen takk Hilde.
Varm og lang klem, pia mi. Naboene kjente moren til han som ble drept her i dala 😦 Det er nært nok for min del – at dattera deres gikk på samme ungdomsskole. Klemmm. Nydelig.
Det gjør bare vondt. En klem er sendt til dem det gjelder ❤
Jeg kjenner en mamma som har det sånn. Ufattelig vondt. Nydelig innlegg Rita.77
Jeg sender en klem til den mammaen. Hjelper ikke stort, men gjør det for det.
Det var nettopp sånn det var.. det var som et slag i mellomgulvet i mammafølelsene mine… nydelig innlegg, Rita!
Vi fikk det veldig tett på her, og jeg kjente det gjorde fysisk vondt i hele kroppen min hele fredagen og jeg gråter for de som har mistet.
Det er mange mammaer som har det vondt nå. For det er vondt å miste en ungdom, veldig vondt.
Min datter er AUf-er men valgte i år ikke å reise til Utøya. Hun er nå på en leir med 400-500 ungdommer. Og jeg prøver å ikke være vettskremt. Men heller dele hennes glede over å være sammen med andre ungdommer med samme intresse som hun har. Jeg vet de holder sammen, er der for hverandre når noen har det vanskelig. Og etterhvert begynner å dele gleder.
Jeg er VELDIG glad for at hun ikke drog til Utøya. DU har hatt mer enn nok kjære deg.
Ja, det er vanskelig å slippe taket nå, redd for å miste, for å ikke kjenne de gode armene rundt seg mer………