Monthly Archives: november 2013

Åh puster lettet ut her

Ingen spredning. Hører du :  INGEN SPREDNING!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Gjett om de ordene gjorde godt? Det var som om 10000 kg lettet fra skuldrene mine. Jeg ble SÅ glad!! Jeg vet at min situasjon ville vært så mye mye verre om det hadde vært spredning.

Ikke for det, jeg har en stor operasjon foran meg. De kommer til å fjerne deler av magesekken, det blir kanskje cellegift og mange uker med rekonvalisent. Kanskje et helt år snakket de om, så det er ikke småtterier jeg skal igjennom. Men jeg klarer alt jeg bare det ikke er spredning!!!

Legen i dag var superduper og kreftkoordinatoren min Anne Lene, er bare en stor og herlig engel ❤ Nå må jeg vente i ca 2 uker før jeg blir operert på Ullevål.

Det er rart å tenke på at jeg har kreft…………men snart skal dritten ut av kroppen…

Categories: Livet mitt | 9 kommentarer

Skjebnedagen er her

Ja, i dag skjer det. Kl. 1000 legges jeg inn i Skien og da starter det som kan bli min største nedtur eller opptur, alt avhengig av resultatene på prøvene mine blir. Jeg er faktisk ganske rolig. Enten har jeg ikke skjønt hva som skjer, eller så vet jeg inni meg at dette går bra.

Jeg bruker faktisk mer energi på min mann som går rundt og er helt utafor. Men jeg kjenner meg igjen fra da mamma var syk. Det er lettere å være syk enn pårørende. Vi har jo vært igjennom dette før så han er redd, skikkelig redd. Han tenker vel som så at med alt jeg har vært igjennom så får det være måte på til å være «heldig». Stakkars mann. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre for han egentlig.

Jeg har overlevd sykdom før og jeg skal gjøre det igjen. Ja det skal jeg!

Stay strong!!

Silya skal synge meg igjennom. Hun har til og med sendt meg en hilsen 🙂 ❤

Categories: Livet mitt | 7 kommentarer

Endelig ringte det noen……

De har ringt fra Telemark sykehus. Hva skal man si? De hadde faktisk glemt meg…….igjen?! Hva er det med meg? Det var på et morgenmøte i dag at en lege spurte om noen hadde snakket med meg, men det var det jo ikke.

Damen som ringte denne gangen var helt fantastisk! Hun var lei seg og lovet å gjøre alt for at ting nå skulle gå fort. I morgen får jeg en dato for videre undersøkelser. Avhengig av dem så får jeg vite hvor og når jeg skal opereres. Det skjer ihvertfall noe!!!

Hun sa at det var ikke farlig om jeg måtte vente noen dager, hun roet meg og det var godt at endelig noen tok kontakt med meg.

Vært en møkkadag, men bedre nå…………

Categories: Livet mitt | 4 kommentarer

Igjen er huset så stille

Ensomhet-alene

 

Så har man noen timer alene. Jeg har sendt sønnen min tilbake til Stavanger og min datter er på jobb. Mannen min ligger syk med influensa og det er stille i huset. Litt for stille. Setter på litt rolig og god musikk, koker meg en kopp te og finner roen.

Det er vondt å måtte snakke med ungene om dette, men samtidig nødvendig. Jeg maler ikke fanden på veggen, vi er positivet og vi har brukt helgen godt. Vi har spist god mat, vi har ledd mye og vært sammen så mye vi kan. Klart jeg ville vi skulle være sammen hele tiden, men det kan vi ikke. Livet må gå videre, det er viktig for meg. Alle må gjøre det de kan for at vi skal ha det så normalt som mulig, så får vi heller gråte sammen dersom det blir nødvendig.

Kler meg i varme klær og går meg en tur tror jeg. Det pleier å virke 🙂

Categories: Livet mitt | 4 kommentarer

Jeg er heldig!

Jeg er kjempeheldig! Jeg har mine fire rundt meg, jeg har tanter, onkler, kusiner og fettere som bryr seg, som vil meg godt, som stiller opp når jeg ber dem om det,  jeg har venner som bryr seg, som vil komme på besøk, så sender blomster, som ringer, jeg har folk få face og her på bloggen jeg aldri har møtt som bryr seg. Klart jeg er heldig!! Det er ikke alle som har noen som bryr seg.

Så tusen tusen takk alle dere som bryr dere om meg! Jeg lover at det varmer mitt hjertet og det hjelper meg på veien. Jeg er glad i dere alle sammen ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Vi fire er samlet

hearts-800x473

 

Sønnen min kom hjem fra Stavanger i kveld. Han måtte hjem til mamman sin. Vi har fått snakket sammen og funnet roen. Vi er sterke i sammen, men jeg forstår jo at det er vondt å være langt vekk når hans mamma er syk.

Jeg er veldig tydelig på at de må prøve så langt det lar seg gjøre å leve normalt, være på skole, jobb, være på trening. Gjør ting de liker. Verden skal ikke stanse opp pga meg. Det beste er om alle holder på med sitt. Ingen må ha dårlig samvittighet for å ikke stille opp for meg. Her gjør alle det beste de kan, og ingen skal føle at de ikke gjør nytte for seg. I helgen skal vi kose oss!

Categories: Livet mitt | 8 kommentarer

Utålmodig og rastløs, sint og litt redd

799738_hender_som_holder_i_hverandre_LITEN

Vi må stå sammen vi fire, selv om det ikke er så lett. Jeg har en sønn som bor i Stavanger og jeg vet han ikke har det lett nå. Han kommer hjem i kveld, hjem til mamman sin sa han. Mammahjertet gleder seg.

På Kragerø sykehus, som er det beste i verden ever, så var de utrolig søte og snille med meg. Det varmer. Dr. Kjellvåg ringte til Skien og sa jeg skulle prioriteres, jeg skulle inn fort. Da har man håp. Håpet brast når jeg selv ringte og spurte om hvordan jeg lå an. Den damen var ikke noe særlig hyggelig. Jeg måtte jo være tålmodig! Lett for henne å si, det er ikke hun som sitter med en svulst i magen og er redd, det er det jeg som gjør. Så da ble jeg forbanna egentlig og det sa jeg.

Litt redd er jeg fordi jeg ikke vet. Jeg vet ikke noe om dette og jeg vil ikke lese så mye heller, men redd er jeg. Gråter ikke så mye nå egentlig, prøver å trøste de rundt meg og jeg er glad det var meg og ikke noen av dem.

Kjære datter er ikke den som sier mye, jeg tenker mye på henne, håper hun deler tankene andre steder, hos sine gode venninner. Bestilte sydentyr for dem i går. De drar til sommeren men de er over seg av glede allerede 🙂 det blir fint for dem.

Ja, jeg er rastløs. Jeg vil at ting skal skje NÅ. Jeg vil vite hvor syk jeg er slik at jeg kan starte kampen. NÅ!!

 

Categories: Livet mitt | 4 kommentarer

Litt redd, men optimistisk

hope

 

Min mamma lærte meg mye i de årene jeg fikk ha henne, men det viktigste hun lærte meg var å aldri gi opp håpet, uansett hvor svart ting så ut. «Den dagen du slutter å håpe og tro på at ting blir bedre, da har du tapt jenta mi»………. Min mamma var en klok mamma, en ufattlig snill, varm, omsorgsfull og kjærlig mamma.

Jeg skal bekjempe dette. Dette skal jeg klare. Jeg har vært syk før, jeg skal karre meg opp og på beina igjen denne gangen også, men la meg få lov å være redd, la meg få lov å sortere tankene mine, la meg få lov å gråte, jeg trenger det, akkurat nå trenger jeg å bare få lov å gråte litt.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Jeg lurer på hva jeg har gjort for noe galt?

Jeg kommer fra legen, har vært å tatt gastroskopi pga mistanke om mavesår………det var ikke det. Det var noe mye mye verre……..nå må jeg samle meg litt for dette var jeg ikke forberedt på…………..

Categories: Livet mitt | 10 kommentarer

Blogg på WordPress.com.