Monthly Archives: mars 2014

Dette går den gale veien

Er helt utslitt. Har ikke et snev av energi i kroppen. Jeg er totalt tappet for krefter. Cellekuren denne gangen ligner ikke på noen av de jeg har hatt før.

Klarer ikke å få i meg nok mat, det renner bare ut igjen 😦 dette pga cellegift-tablettene. Ikke har jeg fått timer til blodprøver heller. Føler meg i ingenmannsland. 5 mndr har gått siden jeg fikk diagnosen og hva har skjedd??? Jeg er like full av kreft og ikke får jeg svar når jeg spør. Ufattlig sliten av å gå slik og de rundt meg begynner å bli slitne de også. Hva skal jeg gjøre nå? Ikke lett å holde motet oppe når hverdagen består av kvalme, diare, redsel og usikkerhet.

Beklager sutring!

Advertisements
Categories: Livet mitt | 14 kommentarer

Lørdag og solen skinner

Formen er stigende. Kvalmen er i ferd med å slippe litt av grepet i meg og jeg øyner en mulighet til å tilbringe litt tid ute i dag.

Finn har reist for å trene, men når han kommer hjem skal vi se om vi ikke får satt ut litt hagemøbler, sette frem litt krukker og kanskje jeg kjøper noen stemor på hagesenteret i morgen, vi får se. Glad vi går mot lysere tidere, det gjør dagene litt lettere å bære.

Jeg håper virkelig at noen gir meg en operasjon etter dette slitet, slik at jeg ikke går igjennom dette til ingen nytte.

Husk å stille klokken i natt da dere.

Glad dere finnes, hver og en av dere ❤ ❤

Categories: Livet mitt | 7 kommentarer

Da var jeg igang igjen

Fikk svar på bildene i går. Det var ikke helt oppløftende og ikke så bra som jeg håpet men legen min har tro på at cellegiften vil gjøre sitt. Svulsten i magesekken har vokst igjen og i tillegg fant de tre store lymfekjertler under venstre arm som ikke har vært der før. DET var ikke bra men jeg har tro på at dette ordner seg.

Fikk nytt kvalmeregime i går som jeg ikke tålte. Fikk en allergisk reaksjon og da var det kaos en liten stund. Jeg ble skikkelig dårlig og fikk ikke puste så da kom det leger løpende og jeg fikk kortison og allergimedisin så jeg kom meg igjen etterhvert. Men det var litt skummelt.  Kuren varte fra 0830 til 1600 så det ble en lang dag.

Sovet dårlig i natt og et sliten og litt småkvalm, men får håpe jeg slipper unna det aller aller verste.

Tusen takk til heiagjengen min. Jeg lover at når alt er over og jeg blir frisk, for det skal jeg jo, da skal vi gjøre noe hyggelig i sammen ❤ da blir det fest, det har jeg bestemt. Jeg har tro på at jeg nå får ny operasjon om en stund og at jeg skal bli kvitt dritten. Jeg ønsker meg tilbake på jobb, jeg savner dere alle sammen og jeg har livslyst så det holder 🙂

❤ ❤ glad i dere !!!

282_326

Categories: Livet mitt | Stikkord: | 7 kommentarer

Da er vi igang igjen

Syns det er merkelig at jeg skal starte ny kur før jeg får vite hvordan de siste bildene mine er, men jeg tør jo ikke annet enn å gjøre som dem sier. Så i morgen kl. 0800 er vi igang igjen med ny cellekur. Jeg prøver å kvinne meg opp og si til meg selv at jeg skal IKKE bli dårlig, jeg skal takle dette, jeg skal takle alt bare jeg blir frisk!

Nå har jeg nærmest sett døden i hvitøye da er cellekur en pingleting, men jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å overbevise meg selv.  Men jeg prøver!!!!

Igjen må jeg sende en hilsen til alle snille dere som støtter meg og heier på meg. Beklager jeg er dårlig til å kommentere hos dere, men jeg leser!

Store klemmer og glad i dere alle ❤

 

Categories: Livet mitt | 16 kommentarer

Elton John + litt Vin

Tusen Takk til jentene på servicetorget som tok meg med på konsert i går !!!!  A tribute to Elton John.  Det ble både musikk og vin og vi var vel enig om at vinen var best:)

Utrolig koselig kveld! !!!!!!

I dsg har jeg operert inn VAP ! En vene oropp som jeg skal få cellegift gjennom. Blodårene mine har jo kollapset. En smule redusert nå og store smerter men vi biter tenner sammen! !!

Glad i dere alle! !!

 

14560_612751618812421_1498464046_n

Categories: Uncategorized | 5 kommentarer

Fra helvete og halveis til himmelen

Vi har gått og håpet på et lite mirakel og i dag kom det. Dette skal jo ikke skje men Ullevål tok feil!! Det de trodde var ny spredning var gammel!!! Dvs at cellegiften har tatt knekken på det som var der!!!  De visste de hadde prøver til sjekking enda så gav de meg dødsdommen 😦

Joda jeg er glad fordi nå er det nytt håp. Skal ta ct bilder til mandagen og operere inn en kanyle i skulderen for å få cellegift der. Så har de sagt at det fortsatt er mulighet for operasjon. Livet ble igjen snudd på hodet men denne gangen til noe som er bra 🙂

Så nå øyner vi nytt håp, jeg kjenner meg jo ikke syk og kampviljen er tilbake for fullt.

Tenk at de kunne gi meg dødsdommen på den måten 😦

Categories: Uncategorized | 11 kommentarer

Det var ikke dette vi ville høre

Fikk nytt sammenbrudd i går kveld og har vært på Telemark sentralsykehus i dag for å snakke med legen min og veien videre. Vi har jo hele tiden gått og håpet at noen skal gi oss et håp vi kan klamre oss til, men slik ble det altså ikke.

Spredningen til bukhinnen er som om noen har strødd salt på den. Der ligger disse små kreftcellene og bare ulmer og man vet ikke om når de eksploderer og setter full fart rundt i stystemet mitt.

Legene min vet ikke engang hva slags cellekur hun skal sette meg på fordi det finnes ingen som er målbare. Altså man kan ikke gå inn operativt hver måned for å sjekke om dette fungerer. Hun håper hun kunne finne noe på blodprøvene mine som kunne gi svar men ingen ting der heller.

Så ja, vi snakker nå bare om tid og ikke om når jeg blir frisk fordi det blir jeg ikke, den saken er klar. Selv om jeg har kontakt med en annen lege så mener min lege på sykehuset at det ikke finnes noen mirakelkur rundt i verden, det finnes ikke noen behandling andre steder som de kan anbefale meg, hadde de visst at det fantes ville jeg fått den.

Så nå sitter jeg i en gråteboble jeg sliter med å komme utav. Jeg tenker på Finn og ungene som vil få det vondt når jeg ikke er her mer. Jeg tenker på alle som er glad i meg som vil savne meg, jeg tenker på at jeg aldri skal bli bestemor, høre barnelatter rundt i hagen og at jeg og Finn ikke får våre drømmer oppfylt i sammen. Finn som er min store kjærlighet, han skal jeg forlate? Han har det vondt, han gråter med meg og uten meg og jeg vet ikke hva vi skal gjøre.

Hvordan takler man egentlig å få beskjed om at man ikke får leve mer? Jeg vet ikke fordi jeg takler det ikke. Ikke enda ihvertfall.

 

Categories: Uncategorized | 7 kommentarer

Sammenbruddet

I går kom det. Sammenbruddet. Det startet med store tårer som bare rant nedover kinnene mine, men det endte i fosterstilling på golvet i krampegråt.

Det måtte jo bare kommet. Hodet eksploderte i tanker og følelser og smerten i kroppen var ikke til å bære. Jeg hulket, jeg slo, jeg hamret i gulvet og jeg skrek ut fortvilelsen. Til slutt måtte mannen min ringe en venninne av meg som er sykepleier for å få hjelp til meg.

Jeg gråter og jeg gråter, men mellom tårene sender jeg mailer til alt og alle og ber om å få hjelp. Jeg er desperat etter å starte på en eller annen type behandling. Jeg har smerter jeg ikke har hatt før, en venstre pupp som oppfører seg på en måte som gjør at jeg lurer på om det har spredd seg til den. Jeg har vondt i magen og i ryggen og jeg går som på nåler.

Ja jeg er desperat nå. Jeg er helt ustabil om dagen.

Å vente helt til fredagen før vi har time til legen min i Skien virker som en evighet og jeg hater å vente. Ting skal skje NÅ!!

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | 7 kommentarer

Tankene flyr i alle retninger

Dette har vært noen utrolige vanskelig og tøffe dager. Tankene flyr alle veie. Jeg kjenner meg totalt hjelpesløs og ganske desperat.

NOEN MÅ HJELPE MEG/OSS!!!!!!!!!!!

Nå er vi mer eller mindre overlatt til oss selv helt frem til fredagen. Først da har vi time på sykehuset i Skien igjen. Så lang tid bruker Ullevål på å lage ferdig min journal slik at legen min kan få sett hva som egentlig skjedde på tirsdagen.

Kroppen min jobber mot meg, det kjenner jeg. Jeg har smerter jeg ikke har hatt før, en venstre bryst som er rødt og hovent og tankene går jo nå til at det har spredd seg.

Jeg er livredd. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg føler meg overlatt i et stor svart vakum.

Huset vårt koker av ubesvarte spørsmål, mannen min er redd, ungene er redde og hodet mitt er i ferd med å eksplodere snart. Det virrer 1000-vis av ubesvarte spørsmål oppi der. Hvorfor kan de ikke operere dersom svulsten blir mindre? osv osv.

Tatt kontakt med en lege i kommunen som har kontakter med et sykehus i Boston som skal være veldig gode på dette. Dette koster penger, masse penger, men det får ikke hjelpe. Kan ikke norske leger hjelpe meg gjør jeg alt for å få hjelp andre steder.

Jeg skal også be om en second opinion på radiumhospitalet ang andre typer cellekurer. Nå gjør jeg alt!!!!!!!!!

Vær så snill. hjelp meg der ute, jeg er for ung til å reise fra mann og barn, jeg vil ha tilbake livet mitt, VÆR SÅ SNILL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Categories: Livet mitt | 9 kommentarer

Kjære alle sammen

Som dere leste på innlegget Status så fikk jeg informasjon fra legen om alt som kunne skje og dere leste også at jeg gråt og var fortvilet.

Nå skjedde det som IKKE skulle skje. Jeg har fått dødsdommen. Servert mitt i trynet. Pang!

En slik operasjon som jeg skulle hatt startet alltid med lapraskopi for å sjekke at det ikke finnes spredning i magen/buken. Dessverre fant de spredning mot bukhinnen hos meg og operasjonen ble avbrutt etter bare to timer. De fant også dødt vev rundt forbi noe som betyr at jeg har hatt spredning etter oppstart av cellegift. Man kan da ikke operere fordi man må settes på cellegift igjen.

Men all den tid jeg har operasjonshull må jeg vente i to uker. Jeg trodde da at jeg kunne få denne operasjonen etter ny cellegift men så enkelt er det ikke, og spør meg ikke hvorfor. Jeg skjønner ikke alt.

Men jeg ba legen om å være ærlig og jeg har veldig dårlige prognoser. Fra å være en pasient som stod på listen over de som kan opereres står jeg nå på listen over palliativ behandling. Altså lindrende behandling så lenge jeg kan. Og ingen vet hvor lenge det er.

Det finnes et lite halmstrå og det er en type operasjon som aldri har vært utført i Norge før, men det er ikke et tilbud jeg har fått men de har lovet å kanskje ta det opp til vurdering. Da fjerner de hele magesekken og bukhinnen, heller varm cellegift i buken som skal ligge der noen timer. Såkalt Sugarbakerbehandling. Denne behandling er så risikofylt at jeg fikk beskjed om at alle sår og skjøter kan sprekke og at man ikke gav noen som helst garantier for overlevelse.

Slik jeg står i dag så blir jeg altså ikke frisk. Egentlig så er det bare snakk om tid og at jeg skal ha det godt i den tiden jeg får lov å være her.

Som alle forstår har jeg og familien min et helvete i disse dager og vi må ha litt tid på oss til å fordøye dette. Det var ikke slik det skulle bli.

Jeg har grått meg tom for tårer, og jeg totalt utslitt. Kampviljen kommer nok tilbake men akkurat nå er jeg ufattlig lei meg, forvirret og redd. Jeg skal altså dø. Ikke bli bestemor ikke se barna mine vokse opp. Jeg skal planlegge begravelsen min. Jeg skal faktisk dø……………faen.

Så nå er jeg hjemme igjen og det var ikke slik det skulle bli 😦

Categories: Livet mitt | 17 kommentarer

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

HLNE

21 år gammel jente som trenger et sted å sortere tanker og følelser.

Erlend Elias

Stylist, make-up artist og foredragsholder, standUp show, Tv.

Som dagene går.....

mine tanker til deg

annesofiesblogg

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Bare min!!!

En reise på godt og vondt....

TriGisle

mine tanker til deg

STJERNESTØV

Politikk, religion, foto, sport og litt til

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet

LillyCraft

I used to be in the past, but I'm not living there anymore

kontrovers.no

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Lykkeliten

mine tanker til deg

Bjørnehiet

Hulebjørnens klan

Moseplassen

mine tanker til deg

Mormors klagemur

Med rett til å klage