Author Archives: Rita Lønn Hammer

About Rita Lønn Hammer

Kreftoverlever, bosatt på Stathelle i Telemark, mamma til to herlige, gift med Finn, glad i reise, generelt positiv, snill, omsorgsfull, lettrørt, hater urettferdighet.

Thomas til tur Norge-Kairo

Turen startet 11. juli med tog fra Porsgrunn til Gardemoen, fly til Riga i Latvia, så ble det Villnius i Laitauen, Warzhawa i Polen, Praha i Tjekkia, videre til Bratislava i Slovakia, tog buss gjennom Ungarn for der har han vært, videre til Kroatia, så videre til Bosnia, Serbia, Monte-Negro, Kosovo, Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria, Romania, fløy videre til Jordan (Amman) tok båt til Dahab og buss derfra til Kairo hvor han ankom 29. august.

På turen har han møtt fantastiske mennesker, spist mye god mat, badet i Dødehavet, sovet i telt i ørkenen i Jordan, besøkt byen Petra og nå skal han gå på skole på det Amerikanske universitetet i Kairo frem til jul.

Han har stort sett unngått problemer, det ble litt styr med båt fra Jordan til Egypt, den turen anbefales ikke for førstereisende backpackere. I Serbia ble han vist rundt og fortalt historier fra krigen som herjet for noen år siden. Det ble også tid til en matforgiftning, men ellers har alt gått bra 🙂

Categories: Thomas Norge-Kairo | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Sky-High Summer

Dette er det fineste jeg har lest om barnet mitt noen gang. At man kan oppleve så mye på så kort tid bare ved å åpne opp og tørre å snakket, være seg selv. Så vakkert, så fint det må ha vært. For en berikelse å kunne reise og møte så fine folk. Stolt av ungen min som oppfører seg så fint, som er høflig og snill, som gjør andre glade, som er raus og vennlig. Dette var en nydelig historie. At to fremmede kan møtes på denne måten, diskutere alt fra politikk, religion, mat og sitte igjen med en følelse av at man har gitt den andre noe fint, noe man kan ta vare på som minner resten av livet.  Nå begynner jeg å forstå hvorfor dette med backpacking er så spennende for mange. Det er jo dette det handler om. Å sette spor i hjertet til andre mennesker på ferden. Tusen takk for nydelig ord og jeg ønsker deg all mulig lykke i livet ditt du vakre fremmede kvinne fra Polen ❤

Storytelling

Summer, my favorite season of the year (minus the scorching heat), not because I come from a hot country (Zambia) but because of how beautiful and lively everything and everyone seems to appear. The blue skies, green trees and the almost smiles on people’s faces you get to see here and there.

Summer has always been full of beautiful surprises for me, for the most part. 2020 was a year which left many bound and confined to one place—The four corners of their walls. I wasn’t an exception. But when summer knocked at my door the course of events took a shift. It came with eased COVID restrictions, which meant we were finally permitted to somewhat experience some normalcy. To some degree. And beloveds that is when I tasted true freedom after being isolated for majority of the months, perhaps not isolated but more so, social-distancing. Which frankly to me…

Vis opprinnelig innlegg 1 505 ord igjen

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Litt hagebilder

Categories: Hagen min | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Så lenge holdt det

Da blir det ny operasjon i morgen. Inn med ny VAP. Vekten tippet under 48 kg så da har jeg ikke noe valg. Jeg drikker masse jeg, men glemmer å spise da jeg ikke er sulten. Legene frykter for organsvikt om jeg blir tynnere og om jeg skulle bli syk. Jeg er utsatt for infeksjoner som ikke har magesekk, så glad legene passer på. Mine engler i hjemmetjenesten er helt unike. De stikker innom, ringer og spør hvordan det går. Makan til gjeng skal man lete lenge etter. Jeg betaler min skatt med stor glede det er helt sikkert 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: | 4 kommentarer

Klare meg selv

For 5 uker siden fikk jeg infeksjon i veneporten. Den måtte ut. Litt usikker på hvordan dette ville gå, da jeg jo er avhengig av å få i meg nok væske.
Dagen etter hadde jeg en samtale med ernæringsfysiolog i Oslo, en ung gutt jeg ikke hadde sett før. Han sa noen jeg har tenkt mye på : Vi må ikke gjøre deg sykere enn du er. Innrømmer jo det at det å ha hatt hjemmetjenesten har gjort at jeg har vært litt sløv med hensyn til å drikke selv. Så vi bestemte at jeg skulle vente med å legge inn ny veneport. Sagt som gjort. Alle har heie på meg, leger, hjemmetjenesten, kreftkoordinator. Og i 4 uker har jeg svevd på en sky av glede, stolthet og uavhengighet. Misforstå meg rett, det å ha hatt hjemmetjenesten har vært fantastisk, men det å ikke hatt dem har også gjort at jeg har følt meg friskere. Helt frem til denne uken her. Det kom brått en endring. Kvalmen kom tilbake, svimmelheten også. Følesen av å ikke lykkes henger helt ned på skuldrene mine. Men den følelsen må jeg bli kvitt, den skal bort, jeg har forsøkt, hardt, intens, jobbet på. Men det har gått utover vekten min og i dag veide jeg bare 48,5 kg.

Jeg må ta en ny vurdering på dette kjenner jeg. Hvor mye krefter skal jeg legge i å klare meg selv? Men det er deilig å være fri til å gjøre som jeg vil…………

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Kjære tante Deta

Da var dagen kommet hvor du reiste for å møte min mamma. Jeg har våket over deg i flere dager, det har vært vondt å se at du ble så syk. Du har vært en skikkelig tøff ei siden du fikk slag høsten 2019. Så kom kreften i halsen og dessverre var det lite å gjøre med den. I dag sovnet du stille inn med dine fine gutter rundt deg.

Du har vært som en mor for meg og mine og du var alles tante Deta. Jeg hadde ikke noe usnakket med deg, du visste hva du betydde for oss. Hilse mamma, mor, onkel Reidar og alle de som venter på deg.

Glad i deg for evig fine tanta mi ❤

Categories: Livet mitt | 2 kommentarer

Ny hobby!!

Jepp, jeg skal lære meg å strikke, dvs jeg kunne visst strikke rett og vrang og jeg kan også legge opp masker 🙂 Ja, ble du overrasket? Det ble jeg også når jeg fant det ut. Det var min venn Marit som fikk meg til å prøve, og jeg klarer det! Det jeg derimot IKKE klarer er å lese oppskrifter. Herregud de kunne lige godt vært skrevet på gresk………..

Men igjen, Marit skal bistå og jeg skal jammen i meg klare dette!! Har bestilt meg strikkepakke og den var så dyr at jeg jammen i meg må få det til 🙂

Categories: Hobby | 3 kommentarer

Livet som kreftoverlever

Det å overleve kreft vil for noen sikkert være bare hurra, hurra, hurra, men ikke for oss alle. Jeg har fjernet magesekk, milt, en bit av bukspyttkjertelen og en bit av tynntarmen. Pga dette har jeg også fått flere nye diagnoser. Slike som alvorlig benskjør, store nerveskader etter cellegift, som igjen betyr voldsomme smerter slik at man ikke får sove. Jeg har vitaminmangler og kronisk betennelse i tarmen. Nei jeg syns ikke synd på meg selv, det har jeg aldri gjort. Jeg syns mer synd på mann, barna mine og familien som har meg som er så redusert og må si så ofte nei til bla sammenkomster. Spesielt i disse covid 19 tider så har det vært vanskelig for meg.

Jeg vil så mye, jeg ønsker å få tilbake det livet jeg hadde før kreften, jeg vil tilbake til der jeg falt av, men det vet man jo ikke går an…. jeg lever ikke det livet jeg ønsker, men det livet jeg må leve for å overleve.

Det er ganske ekstremt å måtte ha væskebehandling 3 ganger i uken av hjemmesykepleien fordi jeg ikke får i meg nok væske selv. Dette pga det ødelagte spiserøret mitt. Jeg har måttet øke væskemengden til 1,25 l pga varmen nå i sommer.

Jeg har endelig fått time hos en fysioterapeut. Jeg hadde første time der om onsdagen og det var SÅ fantastisk godt å bli lyttet til, at noen brydde seg om meg. Hun hadde en aura av godhet rundt seg og jeg følte meg så ivaretatt.

Mange ser på oss kreftpasienter som friske, men vi er kreftfrie og det er stor forskjell. Mange av oss har fått store skader etter bla cellegift, skader som ikke syns men som vi merker veldig godt. I tillegg har jeg da problemer med mat, mat er ikke gøy mer, det er et helvete for å si det rett ut. Men jeg lager mat til min snille mann og til de som evnt kommer hjem på besøk. Jeg elsker å lage mat, men det er ikke så mye av det jeg kan spise selv, det går mest i supper, jeg er så lei av supper at jeg spyr snart. Havregrøt/suppe til frokost hver eneste dag. Jeg skulle gitt mye for å få 1 dag uten smerter og plager . 1 dage jeg kunne spist hva jeg ville. Jeg hadde vært så lykkelig!

Jeg har sagt nei til så mye i disse covid tider, til famliesammekomster, bursdager osv. Det jeg har prioritert er barna mine og min syke tante, alt annet er satt på vent. Noen vil nok syns jeg er teit og ufin men det får stå sin prøve tenker jeg.

Jeg har alltid konferert med hjemmesykepleien eller legen min når jeg har valgt å si nei til noe. Dette fordi jeg har et ansvar for å ikke få smitte inn i hjemmetjenesten. Det hadde tatt seg ut. Jeg blir nok sett på som vanskelig og sær, men jeg syns ikke vi skal ta lett på denne pandemien. Mange av oss kan bli alvorlig syke. Når jeg sier nei til noe er det ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke vet hvem folk har vært sammen med. Man kan jo være smittet uten å vite det! Jeg sier ikke nei fordi jeg ikke vil være sammen med folk. Jeg savner familien min. Jeg savner jobben min, mine fine kollegaer i Bamble kommune. Jeg savner livet mitt, jeg savner å gjøre alt jeg har lyst til, jeg savner flokken min, jeg savner å dra på ferie med flokken min. Jeg savner å klemme, å være i nærheten av alle jeg er glad i.

Jeg får nye diagnoser hele tiden, nye medisiner for å takle nerveskader etter cellegift. Jeg får Aclasta fordi jeg har blitt benskjør, hvorfor fikk jeg ikke Someta så jeg slapp å bli det?

Mange mener at når man har overlevd kreft så skal man være glad for det og ikke ønske seg noe mer. Ikke ha drømmer. Det er så feil. Klart man skal ønske seg noe selv om man er kref overlever. Jeg drømmer stadig om ting jeg har lyst til, og det skal man få lov til. Jeg møter stadig folk som sier …. jammen du har jo overlevd, da er vel ikke alt annet så farlig…. snakk om uvitenhet. Jeg bytter gjerne. 1 uke av min hverdag så tenker jeg folk ville fått sjokk. Jeg forlanger ikke at noen skal forstå hvor vanskelig det er å leve mitt liv, jeg prøver bare å tømme hodet litt, det er fullt oppi der.

Jeg skulle ønske jeg var tilbake til 2011, det var da svulsten begynte å vokse i min mage har de funnet ut. Tenk om jeg hadde tatt gen-testen jeg nå har tatt tidligere, da ville jeg ikke sittet her i dag med alle mine dritt-problemer. Jeg er faen i meg så lei innimellom at tankene vandrer til steder jeg helst ikke vil være, men jeg må være ærlig på det. Innrømme at det er tungt og slitsomt. Jeg er faktisk mest lei meg for Finn sin del. Som må leve med en sånn redusert kone. Jeg forstår ikke hvordan han holder ut innimellom. Jeg tror ikke jeg klager sånn innmari mye, men han ser jo når jeg har dager hvor alt er mørkt og vondt.

Unnskyld til alle dere som jeg har sagt nei til i disse tider, men dere må forstå at det ikke står på min vilje, men rett og slett en redsel for å bli smittet, eller i verste fall smitte hjemmetjenesten. Jeg sitter å gråter fordi jeg ikke ønsker å være den som alltid sier nei. Jeg håper vi får en vaksine fort slik at livet kan komme tilbake til det litt mer normale. Jeg ønsker å være sammen med dere alle jeg. Det går ikke på det.

Jeg er nå sykemeldt og venter på en avgjørelse om ufør. Det er til å grine av at jeg måtte gå til det skrittet å søke om ufør. Jeg lover, det har blitt mange tårer i løpet av året, men jeg får det ikke til mer. Jeg har prøvd alt jeg kan i arbeidslivet, men uansett hvor mye jeg prøver så får jeg ikke noe magesekk tilbake igjen……….

Jeg vil takke min kjære kreftkoordinator Elin som alltid er her for meg, uten henne vet jeg ikke hvordan dette ville gått. Snille Finn, min bauta og min klippe, mine nydelige unger, hva skulle mamma gjort uten dere? Snille lillesøster, alltid til stede.

Takk for meg. Det var nok for i dag.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 9 kommentarer

Sommeren 2020

Ingen familieferie på oss i år pga covid, men ungene har fått feriert i eget land. Marte-Helen drog til Lofoten med sin venninne Eirin og ble der noen dager, fikk gått topp-turer og campet i telt. Thomas, Magnus og Marius fikk låne bilen vår og drog på road-trip. Først til Odda og så Lofoten før de satte nesa nordover og kom seg jammen i meg helt til nordkapp. De var i Porsangerfjorden og fisket kongekrabbe før de tok turen hjem via Finland og Sverige. Begge turene hadde visst vært tipp topp.

I tillegg tok Thomas seg en overnatting ved foten av Preikestolen og fikk tatt noen fantastiske bilder på toppen, helt ytterst på kanten til moras store forskrekkelse.

Selv skulle vi vært på Hurtigruten i september, men den turen er avlyst. Jeg tør ikke rett og slett. Vi får håpe vi får reist som flokken vår til neste år.

Categories: Ferie | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Strandsonen – forsvinner den?

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/var-felles-strandsone-krymper-ved-sjoen-og-oslofjorden-1.15028923

Ja det ser slik ut. Ønsker vi det? At pengesterke skal få bygge ut slik at du og jeg ikke får muligheten til å bade? Vandre langs svabergene, dra på stranden? Ender det med at vi kanskje må betale dyrt for å få bade? Eller kanskje vi ikke får lov til å bade i det hele tatt? Dette er tankevekkende og jeg forstår ikke hvorfor vi har 100 meters regelen når det stadig krymper? Ønsker vi at vi mister muligheten til å ankre opp båten hvor vi har lyst, skal vi nektes å bade fordi noen rikinger bygger ut langs vannet? Syns vi det er greit?

Categories: Blanda drops | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.