Uncategorized

Tenk jeg fikk møte Erna Solberg

Erna møter Rita

Erna Solberg og meg på bryggekanten på Skjærgården hotell og badepark

Jeg fikk en telefon fra statsministerens kontor torsdag forrige uke med spørsmål om jeg kunne tenke meg å møte henne. Først trodde jeg det var tull, men så viste det seg at det var det ikke 🙂 Hun hadde lest innlegget mitt i VG for en tid tilbake og ønsket en samtale med meg 🙂

Så lørdag møttes vi på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. Jeg og statsministeren. Lille meg fikk møte Erna Solberg !! Vi snakket om livet etter kreftbehandlingen og hva jeg mente burde komme på plass for at vi pasienter ville føle vi ble ivaretatt. Jeg fikk lov å si det jeg ønsket og hun lyttet. Virkelig lyttet. Jeg syns hun var fantastisk. Varm og engasjert og jeg følte hun brydde seg virkelig. Dette var stort for lille meg 🙂

Tusen takk for at du lyttet på meg kjære statsminister!!

Erna møter Rita

En feiende flott dame virkelig 🙂

Advertisements
Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

En engel har reist…

Så var det over

Kjære Inger-Lise. Vakreste av oss alle. Så var din tid på jorden over. I en alder av 49 reiste du fra oss til for deg et bedre sted. Du mente det sterkt og inderlig at du ville kommet til et sted fritt for sykdom og smerte. Og jeg misunte deg troen din. At du kunne tro så sterkt på noe!

Jeg kjenner ingen som levde så sterkt som deg. Full av kjærlighet. Omsorg. Livsglede. LIVET ER NÅ! ……..det var mottoet ditt og jeg lever der etter. Jeg skal aldri svikte den tanken. Du var fantastisk på alle måter. Du var inkluderende. Klok. Vakker. Kjærlig. Snill. Direkte. Vennlig. Varm. Du var alt. Du var en klippe i lokalsamfunnet her i vår lille kommune. Verden var bedre med deg til stede. Du elsket sang og musikk og den gleden delte du villig med deg i form av konserter bla med Soulchildren.

Jeg ble kjent med deg via våre døtre og spesielt ble det mellom oss da vi begge ble kreftsyke. Her sitter jeg og du er borte……verden er urettferdig så det holder. Hvorfor forsvinner de beste først?

Vi har alle noe å lære av deg. Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor noen går rundt og sutrer over bagateller i livet sitt. En kilo for mye. En rynke her. Klager på mann eller barn eller været eller what ever. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bare kan leve her og nå? Ikke bekymre oss over alt mulig som kan skje men som mest sannsynlig aldri skjer!

Hvorfor ikke bare nyte all den maten man har lyst på. Drikke den vinen man vil. Kjøpe seg noe fint. Være litt gal. Gi litt mer f i hva andre måtte mene? Virkelig bare leve!! Hvem lever vi for egentlig? Om vi ikke lever for vår egen skyld hvordan kan vi da leve for andre? Hvorfor være så opptatt av hva naboen tror. Hvorfor ikke stå for egne meninger samme hva andre måtte tenke eller føle?

Jeg gleder meg over hver dag jeg kan stå opp og gå på jobb. Jeg gleder meg over at jeg våkner og vet at jammen i meg fikk jeg enda en dag i dette vakre livet mitt. Jeg elsker hver dag selv om jeg har vondt både her og der. Jeg spyr og jeg flyr på do. Jeg har kramper i magen hver dag når jeg spiser. Men jeg får ikke gjort en dritt med det og skal jeg ha fokus på det hver dag ja da kunne jeg like godt gitt totalt opp. Jeg har det livet jeg har og takk og lov for det!! Vi skulle sikkert alle ønske vi var både sånn og slik. Og noe kan vi endre på. Syns du selv du veier for mye så gjør noe med det! Ikke gå rundt å klag over det du faktisk kan gjøre noe med! Gjør noe! Eller drit i det og lev godt med det. Ditt valg!

I morgen skal jeg følge en engel til graven og på kvelden skal jeg feire min far på 77. Sånn er livet. Jeg vet at om jeg ikke feirer pappa i morgen ville du Inger-Lise blitt sint og det vil jeg ikke så jeg lover at pappa skal få sin dag.

Vi sørger over deg fordi du vil etterlate deg et stort tomrom. Men jeg skal også feire deg! Med blomster på klærne og i håret og vi skal hylle deg. Det vil gjøre vondt i hele kroppen i morgen. Det vil bli tårer og det vil bli latter. Sang og minneord vil fylle Langesund kirke til randen. Og kjenner jeg deg rett så vil du ha regien selv i morgen. Det kommer til å bli en bisettelse totalt i din ånd kjære venn.

Jeg er så glad i deg!

Hvil i fred vakre engel! Vi ses  men ikke på mange år enda…………..

20160523_77

Categories: Uncategorized | 6 kommentarer

Gratulerer med dagen !!

Kjære fine lillegull. Gratulerer så mye med dagen din. 21 år er du i dag 🙂 18341989_1347507932003449_6611476251529153315_n

Og dette er første bursdagen vi ikke skal feire sammen med det. Det føles rart, men dagen måtte jo komme. Du går på skole i Oslo og vi er utrolig stolte av deg. Du har blitt ei nydelig og flott jente med gode verdier og du jobber ved siden av studiene. Vi ønsker deg bare det aller beste og håper eksamen går bra og at du finner deg et nytt sted å bo. Det skjer jo så mye på kort tid. Vi gleder oss til å feire deg 17. mai og spesielt gleder vi oss til stor feiring med gode venner på ferie til sommeren.

Vi er superglad i deg Marte-Helen ❤

Categories: Barna mine, Uncategorized | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Søndag 26.03.2017

 

 

DSC03151Når jeg startet å skrive var kl. bare 0745 dvs solen var da 0645. VI har altså nå kommer til den natten hvor vi skal stille klokken og det nærmer seg vår dere. VÅR………….!!! Bare ordnet får meg til å tenke på hestehov og blåveis (som vi alt har plukket) hvitveis krokus tulipaner. Sol i ansiktet som igjen varmer. Blomsterknopper på trær og busker overalt. OM du bare bare gidder å ta deg til å se da.  Eller haster du bare forbi og det eneste du oppfatter er hundeiere som har lagt fra seg dritten sin i veikanten og det er det som irriterer deg resten av dagen?

Jeg syns selv jeg har en meget klok og oppegående sønn alderen til tross eller kanskje derfor. Han har noe å lære flere tror jeg. Han har gjennomgått mye i sitt unge liv. Han har fagbrev i oljebransjen og alle vet jo hvordan den bransjen er så der røyk jobben. Han tok forkurset på ingeniøren. Han tar påbygg men enda vet han ikke hva han vil. Han har mistet sin kjære mormor, en tante tok livet av seg og han har hatt en syk mor. Og alt dette taklet har forskjellig. Vendepunktet kom når jeg ble syk. Han bodde langt vekk og det var ingen ting han kunne få gjort med min sykdom. Så han lærte seg fort at det han ikke får gjort noe med det kunne han ikke bruke energi på. Så istedenfor å gråte med meg og hele tiden tenke på hvor ille det var med meg så forsøkte han å snu ting rundt slik at han kunne være den som trøstet som fant på morsomme ting å si slik at jeg glemte det vonde. Smart ikke sant? Og det er jo ikke fordi han ikke brydde seg men han måtte bruke energien sin der han var og fullføre utdannelse/jobb. Godt gjort tenker du men det er faktisk ikke så himla vanskelig. MEN du må snu om tankene dine!

Vi blir pøst huene våre fulle av dritt gjennom media. Det er side opp og side ned om hvordan vi skal se ut. Huden. Kroppen. Tenna. Klærne. Huset. Hagen. Alt er det oppskrifter om. Alt er glanset og alt er perfekt. Sånn skal det være. Dette er årets farger og trender. Slik får du perfekt kjøkken. Slik får du det perfekt soverommet så sover du bedre. Slik skal klære dine være osv osv. JEG ER DRIT LEI!! og jeg vil AV!!!  Kroppen min er tynn som en strek etter all dritten. Jævla bra slankekur men anbefales ikke. Spiller det egentlig noen rolle hvordan du ser ut? Den dagen du slutter å tro på all dritten du blir servert i media DA vil du oppdage at du er pokker så bra. Tenk så mye verre det kunne vært??? Går du selv rundt å skuler på folk og tenker fytti katta hu dama dere veier ihvertfall 4 kg for mye. Eller det huset der mangler jammen i meg årets nye puter eller farger? Eller den buksa der satt da faktisk ikke pent etter dagens normer.? I tilfelle du gjør det så må du slutte med engang fordi der der er faktisk ikke sundt!! Vi voksne burde i det minste gå foran med et godt eksempel ovenfor barna våre. Slutt å trykke ungene våre fulle av ting fra media de ikke trenger. Tenk om ikke det hadde vært så mye fokus på kropp utseende og hus og hytte så ville jo aldri trodd de var bra nok som de var!! hadde ikke det vært fint?

Bruk heller tiden din på å leve. Fordi dagene går og livet går og plutselig er du gammel og sitter der i de riktige klærne det kjempestore huset og den gedigne hytta og to fete biler og skjønner ikke hvorfor ungene dine ikke har tid til å besøke deg………….hvorfor? Fordi de har lært at man ikke er verdt noe om man ikke har de fete bilene de gedigne husene . Hytte som er større enn huset ditt hjemme og at alt skal skinne og at mor skal skinne og at far skal skinne og at man ikke har tid til hverandre. Og barna? Enten kjører du dem hit og dit og blir så sliten at når helgen kommer skal du selvrealisere deg selv med din skinnende mann og slenger barna noen tusenlapper så de kan være hjemme og gjøre ting de har lyst til.  Fordi verden har bestemt at VI skal være perfekte. Men det er til slutt du og jeg som bestemmer. Det er ingen andre enn deg og meg som bestemmer hvordan vi skal ha det. Det er opptil oss og ta oppgjøre med medi og si STOPP nå er det nok. Det er bare JEG som bestemmer hvordan jeg skal ha det når jeg våkner. Skal jeg ha en bra dag eller dårlig?

I dag er bra dag til det motsatte er bevist tenker jeg hver morgen. Joda vi har alle våre plager men det kunne vært så mye verre. Vi har alle noen vi kjenner som har det verre en oss selv. Som kanskje ikke kan nyte våren. Kanskje dette er den siste hvem vet? Burde vi ikke snart omfavne livet og nyte hvert sekund? Kjenne at det er liv ? Jeg elsker hver dag. Hver eneste dag jeg får oppleve så er jeg dypt takknemlig. Verden våkner til liv etter vinteren og jeg har jammen i meg tenkt å være med. I dag skinner solen fra skyfri himmel og varmen fra sola er der allerede selv om den bare er 0830 . Joda kl. er 0930 men verden har ikke våknet enda. Så jeg tar med meg kakao på trappa og lar sola varme ansiktet og tenke at fy så heldig jeg er som får oppleve denne dagen…

DSC03166

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , | 1 kommentar

365 blanke ark

165873_339273286160257_59419435_n01.01.2017 – starten på 365 dager med blanke ark. Hva skal de fylles med?
Først må jeg tilbake til året som har gått.

Det har vært et forholdsvis bra år sånn egentlig. Ungene har jo hatt sine turer hvor de har fått utforsket verden. Og mer blir det sikkert.

Jeg vil takke alle som følger meg på ferden. Jeg vil takke for alle smil, latter og vennlige klemmer. Oppmuntrende ord og støtte. Jeg ønsker dere alle det beste for året som kommer.

Jeg håper prøvesvarene i februar er gode. Jeg orker ikke å begynne på en ny runde kjenner jeg men må jeg så må jeg. Men håper jeg slipper. Jeg håper det inderlig. Tanken ligger dypt inni meg og jeg forsøker å være flink å ikke tenke så mye på det. Men når smertene er så vonde at du må hive inn på en tre-fire paracet for å komme deg gjennom dagen ja da kjenner man det stikker litt ekstra ………

Jeg håper jeg kan få mange gode helger på hytta fordi det trenger jeg. Jeg elsker å være i Vrådal og kjenne den gode luften der oppe. Kjenne at jeg slapper av.

Ungene har vært hjemme til jul og nå ser vi nok ikke Thomas før til sommerferien selv om det gjør vondt å høre at han ikke vil hjem til påske. Det er gutta som teller nå 🙂

Men 25. juni drar vi på drømmeferie til Miami og på cruise i karibien igjen sammen med våre beste venner Tom og Lise med barna. DET blir greier. Vi gleder oss noe voldsomt alle sammen. 2 uker med luksus og godt selskap.Da er 2017 reddet for min del 🙂

Som dere forstår har jeg tatt sjangsen på å bestille tur og det betyr jo at jeg ikke er syk igjen ikke sant?

Jeg skal fylle arkene med smil og glede. Jeg skal vi omsorg for de rundt meg og vise medmenneskelighet. Jeg skal være åpen for endringer og ikke ta sorgene på forskudd fordi da kan det hende de kommer dobbelt opp som Thomas stadig forteller meg.

Jeg håper ungene får oppleve alt de drømmer om og at livet deres tar en vending den veien de håper på.

Jeg ønsker dere alle det beste livet kan gi. Jeg håper det nå kan bli litt mer fred i vår verden som jeg ikke er så veldig glad i lengre men som jeg håper kan bli bedre.

Godt nytt 2017 til dere.

 

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Sorgen i hjertet mitt

To dager har gått siden jeg fikk vite du hadde tatt ditt siste åndedrag. Fineste vennen. Jeg har kjent deg i 35  år. Vi var sammen med hver vår bror og vi fant på mye morsomt du og jeg. Det var mye latter og mye glede rundt oss.

Vi mistet kontakten en stund men fant tilbake til hverandre igjen få år senere. De siste tre årene har vi vært veldig nære pga kreften vi delte. Vi hadde lange gode samtaler og vi klarte å holde hverandre oppe med positiviteten vår og gleden over livet.

Du har vært igjennom mye kjære vennen. Du fikk brystkreft først så en type som legene ikke klarte å finne utav. Du maste og du ba om at de måtte sjekke deg skikkelig men du fikk aldri den hjelpen du hadde krav på. Det gikk så langt at vi startet en innsamling til deg slik at du kunne komme til Boston for å få behandling der. Prøver ble sendt over og slik fant de ut at du måtte ha Hipec for å overleve og endelig snudde legene og gav deg det du hadde behov for. I mange måneder så livet lyst ut for deg. Du sprudlet og du levde og du hevet deg over alle bygdetrollene som ville ødelegge for deg. Du ble behandlet stygt av flere. Og det gikk inn på deg. Mye mer enn du kanskje viste oss rundt deg.

Så plutselig skjer det. Du faller om hjemme og ble kjørt til sykehuset og det kommer sjokkbeskjeden. Igjen er du rammet av denne grusomme sykdommen og denne gangen var det virkelig ikke noen behandling som ville ha hjulpet deg. Det tok 7 uker bare fra jeg så deg livsglad og full av pågansmot til du ikke var iblandt oss mer.

Sorgen sitter som en klo i brystet mitt og jeg er redd. Kjemperedd for at det skal skje meg også. At jeg også skal få tilbakefall. Man er ikke trygg. Jeg vet at det kan skje og jeg prøver å være positiv og ikke tenke så mye på det men det er ikke lett alltid.

I dag har vært en svart dag. Jeg går bare rundt og gjør ingen ting. Tenker på deg. Tenker på barna dine. Barnebarna. Mannen din. Alle som er glad i deg som nå må fortsette livet uten solstrålen DEG i livet. Jeg tenker på mine barn. Min mann. Hvordan det ville vært for dem om jeg ikke hadde klart meg. Om jeg skulle være syk igjen

Jeg måtte ta kontakt med sønnen min i dag. Han er god på å få meg til å tenke positivt. Han sa: Mamma om du bekymrer deg for mye og har vondt nå og det viser seg at du er helt frisk så har du brukt mye energi på ingenting. Jeg vet du er redd og du skal få lov å være det men ikke hele tiden. Lover du meg det? Vi tar det som kommer OM det kommer mamma men det er ikke sikkert det skjer noen ting……….fine ungen min ❤

Ikke misforstå jeg gråter innimellom og jeg har det vondt innimellom på lik linje som alle andre og det må man om ikke så blir man jo gal. Men det er helt sant at det å bekymre seg kanskje for uten grunn er ikke bra. Så dagen i dag ble slik den ble og det er greit. Dagen i morgen kan kanskje også bli like destruktiv men det er greit det også.

Jeg tenker på begravelsen din. Det blir ille. Men dit skal jeg og må jeg. Det blir vondt å følge deg til ditt siste hvilested min HELT. Mitt forbilde. Min kjære venn.

Jeg gjemmer deg i hjertet mitt og hils mamma fra meg. Jeg møter deg igjen men det blir mange år til. Det har jeg bestemt.

Glad i deg fineste ❤

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

To uker – Ullevål 4 ganger

Forrige uke var jeg på Ullevål sykehus etter å ha bedt om en fremskyndet kontroll. Jeg skulle egentlig ikke hatt kontroll før april 2019 men det syns jeg var veldig lenge til! Jeg har gått å hatt vondt i ryggen og litt andre steder i kroppen så nå tenkte jeg at jeg ville få det sjekket. Forrige uke hadde jeg CT og det gikk forsåvidt greit. Jeg fikk en god og lang prat med legen som reddet livet mitt og fikk tatt en haug med blodprøver . Han ønsket at jeg skulle ta MR og Pet-scan så det skal jeg i morgen og onsdag.

PET-Scan kan du lese om her http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/pet-13367.html

Det håper jeg skal gi meg noen svar av det gode slaget. Jeg klarer ikke å ta inn over meg at jeg kanskje er syk igjen. Den tanken prøver jeg å skyve til side men den murrer litt. Bitte litt.

I dag har jeg kun klart å spise 2 skiver brød. Det er ikke stort. Tror jeg tenker mer på dette enn jeg trodde. Skal bli godt å bli ferdig og tenke på andre ting. Glad jeg har jobben og fine kollegaer som gjør at dagene blir så mye lettere. Ungene og mannen min er her alltid for meg og det betyr mye.

Joda dette skal gå bra. Noe annet et helt utenkelig!!

Categories: Uncategorized | 5 kommentarer

Mitt liv…helt uten filter

1.  bilde 16. april 2014   bilde nr. 2. 16. april 2016

Skal man tørre? Å snakke om hverdagen helt uten filter? Kanskje man burde gjøre det? Få verden til å stanse opp å tenke over hva er det vi egentlig driver med?

I min hverdag som kreftoverlever er det mye jeg må ta inn over meg og mye jeg må ta hensyn til all den tid jeg ikke har magesekk og ikke milt. Jeg har store problemer med å spise og dagene mine består av oppkast og diare. Hver dag. Hver eneste forbanna dag er det noe som minner meg på at jeg har vært alvorlig syk. Hvor syk jeg var har jeg faktisk ikke forstått før nå.

Jeg var hos legen min på Ullevål i går for å ta ct da jeg ikke har hatt det så bra. Jeg har mer og mer intense smerter i kroppen min som har gjort meg engstelig så jeg tok selv affere og ba om en sjekk. Jeg lå inne fra onsdag til torsdag og selv om ct prøvene var bra blir det foretatt MR og PET CT neste uke for å være helt sikre.

Jeg har hele tiden siden april 2014 sagt at jeg ikke vil få tilbakefall og jeg har klart meg fint inntil flere av mine venner har blitt syke igjen og da går tankene. Ikke noe rart at man blir redd for at også kan skje med meg.

Legen min spurte meg i går : Rita er du klar over hvor syk du var og hvor nær du var ved å ikke få operasjon og hvor nær døden du var når du fikk ut stentet? Jeg tenkte meg og svarte at nei det tror jeg ikke jeg var fordi da hadde jeg ikke overlevd…….han forklarte meg at i de 8 timene jeg lå på operasjonsbordet så var han hele tiden fast bestemt på å gjøre alt han kunne for å redde meg, når det var over så var egentlig alt opp til meg. Godt jeg ikke visste det tenker jeg fordi det hadde vært for overveldende. Så der fikk jeg brukt for alle treningstimene mine og den indre styrken min.

Jeg fortelle aldri hvordan jeg egentlig har det fordi det hjelper ingen ting. Det setter bare fokus på det som er negativ og jeg velger å sette fokus på det positive. Men ingen vet hvor mange kvelder jeg kan sitte alene her å være redd og da kommer tårene. Jeg vet at jeg aldri vil bli som før. Jeg vil aldri kunne gjøre alt jeg har lyst til. Men jeg skal prøve å gjøre så mye som mulig.

Mange vil si hvorfor jobber du så mye? Hvorfor får du deg ikke en ufør? Til dere vil jeg si: Når jeg sitter hjemme og har tankene for meg selv blir de destruktive og det ønsker jeg ikke. Når jeg er på jobb har jeg annet å tenke på. Men jeg merker at mye negativitet rundt meg er ikke bra. Fortsetter det må jeg ta noen valg og finne på noe annet lurt.

Min hverdag består av 1 times frokost for å få den til å sitte. Så er det toalettbesøk Så lurer jeg innpå en halv brødskive på formiddagen 1 skive kanskje to til lunsj. Så er det dobesøk med enten oppkast eller diare. Så er det å finne på noe til middag som jeg får ned og da blir det som regel suppe. Så er det do besøk igjen. Alt dette har skadet tennene mine og jeg forventer nå en tannlegeregning på ca. 20000 som jeg ikke får dekket. Så må jeg ha innsovningstabletter for å få sove som også påvirker tennene mine. Jeg husker dårlig jeg skriver mye feil. Jeg gjentar meg selv. Jeg har store og intense smerter i rygg bekken og knær. Mulig skader etter cellegift i form av nerveskader eller så har jeg fått en eller annen leddsykdom.

Det å ikke kunne trene er en stor sorg for meg og den har jeg måttet bearbeide. Jeg har ikke energi til det. Jeg skulle vært med i et TV program om sykdommen min men måtte droppe det også. Jeg må gi avkall på familiesammenkomster på kort tid pga oppkast og diare som kommer og min livskvalitet er på langt nær slik den er for mange andre. Men det skal jeg ha jeg gir aldri opp. Aldri om jeg skal knekke sammen. Jeg skal stå oppreist til jeg dør. Og nei jeg er ingen superwoman. Jeg er bare Rita på godt og vondt. Og jeg gjør ikke alt dette fordi at noen skal skryte av meg og si at fy flate du er den sterkeste jeg vet om osv. Fordi det er jeg IKKE . Jeg er lik alle andre men jeg har valgt å ta mine valg fordi det tror jeg er best for meg. Sikkert ikke for deg men for meg. Og midt oppi alt dette er det det som betyr noe. Hvilke valg jeg tar for MEG.

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan dagene mine er så da er det ingen vits å fortelle noen om det heller. Det er bare jeg som kan forstå og det er bare jeg som kan gjøre noe med det.

Men ja det er tøft og det er slitsomt men jeg prøver å møte hver eneste dag med et smil og tenke positivt om ikke tror jeg ikke jeg hadde overlevd dette her.

Jeg prøver å tenke hvordan skal jeg komme meg igjennom dagen. Hva kan jeg bidra med i andres hverdag som tar fokuses vekk fra min egen slik at jeg ikke kjenner etter hvor vondt jeg har det til tider?

Jeg vet at mange ikke forstår hvorfor jeg ikke jobber mindre og jeg orker ikke å bruke energi på å gjenta det gang på gang. Ingen vet hvordan det er før man står midt oppi det selv. Vi må få lov å ta de valgene vi gjør uten at noen skal kritisere det. JEG er ekspert på meg selv og vet hva som er bra for meg. Det trenger ikke være bra for deg 🙂 Jeg har alltid ment at det er bedre å prøve litt enn å ikke prøve i det hele tatt fordi man oppdager fort at det er mye kan klarer men man må ville det. Vi tar alle valg fra vi våkner om hvordan dagen skal bli. Skal jeg på jobb eller skal jeg bli hjemme. Mitt utgangspunkt hver morgen er at jeg skal på jobb. Ferdig snakket. Jeg vet at den dagen jeg ikke orker det ja da kjenner jeg det 🙂  Jeg har nå fått en tilpassning slik at jeg skal ha fri to fredager på rad fordi kroppen min nå har det såpass vondt at jeg må hvile meg litt. Og når blir det to uker med intensive undersøkelser og når det er over skal jeg senke skuldrene og da kommer nok energien tilbake igjen.

 

Beklager skrivefeil men jeg ser dem ikke selv så da blir det sånn 🙂

 

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , | 10 kommentarer

Da skjedde det som ikke skulle skje

Fredag for en uke siden skulle jeg blokke ut i halsen på sykehuset Telemark og da spjæret spiserøret mitt rett og slett. Herregud………jeg har aldri hatt så vondt ihele mitt liv og heller aldri vært så redd. Det var 1 mm om å gjøre før det var hull tvers igjennom. Det er jo dette jeg har vært så redd for hele tiden. At det skal sprekke.

Det ble innleggelse fredag til mandag og de var klare på å sende meg til Ullevål for operasjon om det hadde vært hull tvers igjennom. Da vet jeg ikke hvordan dette hadde gått rett og slett.

Så jeg er ved godt mot fortsatt………….

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Blokking igjen og igjen

Da skal jeg inn å blokke igjen. Fredag. For 6 gangen tror jeg det er nå. Jeg er som vanlig spent på hvordan det vil gå og om det vil hjelpe meg noe. Jeg er ganske lei kjenner jeg.

Men jeg må ha i meg mer næring om ikke går dette rett i dass for å si det sånn….

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

HLNE

21 år gammel jente som trenger et sted å sortere tanker og følelser.

Erlend Elias

Stylist, make-up artist og foredragsholder, standUp show, Tv.

Som dagene går.....

mine tanker til deg

annesofiesblogg

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Bare min!!!

En reise på godt og vondt....

TriGisle

mine tanker til deg

STJERNESTØV

Politikk, religion, foto, sport og litt til

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet

LillyCraft

I used to be in the past, but I'm not living there anymore

kontrovers.no

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Lykkeliten

mine tanker til deg

Bjørnehiet

Hulebjørnens klan

Moseplassen

mine tanker til deg

Mormors klagemur

Med rett til å klage