Mitt liv…helt uten filter

1.  bilde 16. april 2014   bilde nr. 2. 16. april 2016

Skal man tørre? Å snakke om hverdagen helt uten filter? Kanskje man burde gjøre det? Få verden til å stanse opp å tenke over hva er det vi egentlig driver med?

I min hverdag som kreftoverlever er det mye jeg må ta inn over meg og mye jeg må ta hensyn til all den tid jeg ikke har magesekk og ikke milt. Jeg har store problemer med å spise og dagene mine består av oppkast og diare. Hver dag. Hver eneste forbanna dag er det noe som minner meg på at jeg har vært alvorlig syk. Hvor syk jeg var har jeg faktisk ikke forstått før nå.

Jeg var hos legen min på Ullevål i går for å ta ct da jeg ikke har hatt det så bra. Jeg har mer og mer intense smerter i kroppen min som har gjort meg engstelig så jeg tok selv affere og ba om en sjekk. Jeg lå inne fra onsdag til torsdag og selv om ct prøvene var bra blir det foretatt MR og PET CT neste uke for å være helt sikre.

Jeg har hele tiden siden april 2014 sagt at jeg ikke vil få tilbakefall og jeg har klart meg fint inntil flere av mine venner har blitt syke igjen og da går tankene. Ikke noe rart at man blir redd for at også kan skje med meg.

Legen min spurte meg i går : Rita er du klar over hvor syk du var og hvor nær du var ved å ikke få operasjon og hvor nær døden du var når du fikk ut stentet? Jeg tenkte meg og svarte at nei det tror jeg ikke jeg var fordi da hadde jeg ikke overlevd…….han forklarte meg at i de 8 timene jeg lå på operasjonsbordet så var han hele tiden fast bestemt på å gjøre alt han kunne for å redde meg, når det var over så var egentlig alt opp til meg. Godt jeg ikke visste det tenker jeg fordi det hadde vært for overveldende. Så der fikk jeg brukt for alle treningstimene mine og den indre styrken min.

Jeg fortelle aldri hvordan jeg egentlig har det fordi det hjelper ingen ting. Det setter bare fokus på det som er negativ og jeg velger å sette fokus på det positive. Men ingen vet hvor mange kvelder jeg kan sitte alene her å være redd og da kommer tårene. Jeg vet at jeg aldri vil bli som før. Jeg vil aldri kunne gjøre alt jeg har lyst til. Men jeg skal prøve å gjøre så mye som mulig.

Mange vil si hvorfor jobber du så mye? Hvorfor får du deg ikke en ufør? Til dere vil jeg si: Når jeg sitter hjemme og har tankene for meg selv blir de destruktive og det ønsker jeg ikke. Når jeg er på jobb har jeg annet å tenke på. Men jeg merker at mye negativitet rundt meg er ikke bra. Fortsetter det må jeg ta noen valg og finne på noe annet lurt.

Min hverdag består av 1 times frokost for å få den til å sitte. Så er det toalettbesøk Så lurer jeg innpå en halv brødskive på formiddagen 1 skive kanskje to til lunsj. Så er det dobesøk med enten oppkast eller diare. Så er det å finne på noe til middag som jeg får ned og da blir det som regel suppe. Så er det do besøk igjen. Alt dette har skadet tennene mine og jeg forventer nå en tannlegeregning på ca. 20000 som jeg ikke får dekket. Så må jeg ha innsovningstabletter for å få sove som også påvirker tennene mine. Jeg husker dårlig jeg skriver mye feil. Jeg gjentar meg selv. Jeg har store og intense smerter i rygg bekken og knær. Mulig skader etter cellegift i form av nerveskader eller så har jeg fått en eller annen leddsykdom.

Det å ikke kunne trene er en stor sorg for meg og den har jeg måttet bearbeide. Jeg har ikke energi til det. Jeg skulle vært med i et TV program om sykdommen min men måtte droppe det også. Jeg må gi avkall på familiesammenkomster på kort tid pga oppkast og diare som kommer og min livskvalitet er på langt nær slik den er for mange andre. Men det skal jeg ha jeg gir aldri opp. Aldri om jeg skal knekke sammen. Jeg skal stå oppreist til jeg dør. Og nei jeg er ingen superwoman. Jeg er bare Rita på godt og vondt. Og jeg gjør ikke alt dette fordi at noen skal skryte av meg og si at fy flate du er den sterkeste jeg vet om osv. Fordi det er jeg IKKE . Jeg er lik alle andre men jeg har valgt å ta mine valg fordi det tror jeg er best for meg. Sikkert ikke for deg men for meg. Og midt oppi alt dette er det det som betyr noe. Hvilke valg jeg tar for MEG.

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan dagene mine er så da er det ingen vits å fortelle noen om det heller. Det er bare jeg som kan forstå og det er bare jeg som kan gjøre noe med det.

Men ja det er tøft og det er slitsomt men jeg prøver å møte hver eneste dag med et smil og tenke positivt om ikke tror jeg ikke jeg hadde overlevd dette her.

Jeg prøver å tenke hvordan skal jeg komme meg igjennom dagen. Hva kan jeg bidra med i andres hverdag som tar fokuses vekk fra min egen slik at jeg ikke kjenner etter hvor vondt jeg har det til tider?

Jeg vet at mange ikke forstår hvorfor jeg ikke jobber mindre og jeg orker ikke å bruke energi på å gjenta det gang på gang. Ingen vet hvordan det er før man står midt oppi det selv. Vi må få lov å ta de valgene vi gjør uten at noen skal kritisere det. JEG er ekspert på meg selv og vet hva som er bra for meg. Det trenger ikke være bra for deg 🙂 Jeg har alltid ment at det er bedre å prøve litt enn å ikke prøve i det hele tatt fordi man oppdager fort at det er mye kan klarer men man må ville det. Vi tar alle valg fra vi våkner om hvordan dagen skal bli. Skal jeg på jobb eller skal jeg bli hjemme. Mitt utgangspunkt hver morgen er at jeg skal på jobb. Ferdig snakket. Jeg vet at den dagen jeg ikke orker det ja da kjenner jeg det 🙂  Jeg har nå fått en tilpassning slik at jeg skal ha fri to fredager på rad fordi kroppen min nå har det såpass vondt at jeg må hvile meg litt. Og når blir det to uker med intensive undersøkelser og når det er over skal jeg senke skuldrene og da kommer nok energien tilbake igjen.

 

Beklager skrivefeil men jeg ser dem ikke selv så da blir det sånn 🙂

 

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , | 10 kommentarer

En ny epoke starter fra i dag

Da har disse to fine flyttet. Thomas flyttet for 3. gang og denne gangen til Trondheim. Marte-Helen flytter for første gang og turen har gått til Oslo.

Thomas har akkurat kommet hjem fra 8,5 uke på backpakking i Asia. Full av opplevelser og mange gode minner. Han har blitt en enda bedre fyr enn han var før han drog. Nå venter NTNU og målet er å bli dataingeniør.

Marte-Helen skal gå på Campus Kristiania på kreativitet, innovasjon og ledelsesutvikling. Flyttelasset hennes gikk i går og jeg gråt noen tårer når jeg drog. Ja det er teit men det er emosjonelt når begge to forlaget redet og mammas trygge favn.

Til helgen går turen til Trondheim for å avlevere Thomas sine ting. Blir fint å se hvordan han skal bo.

Jeg er både glad og trist. Glad på deres vegne, trist på mine egne. Det er så himla stille i huset. Ingen musikk og latter fra 2. etasje. Ingen som sier god morgen med et stort smil om munnen. Jeg og barna har hatt mange gode samtaler og jeg savnet nærheten deres. MEN jeg vet at jeg jo bare har hatt dem til låns og at det når er deres tid for å skinne.

Jeg skal bruke masse tid på hytta fremover. Jeg skal gå lange turer i fjellet og mye vil skje i det kommende året. Noe kan jeg ikke dele før året har gått andre ting vil dere få ta del i ettersom tiden går.

Ferien neste år er i boks. Den går til USA med verdens beste venner Tom og Lise med guttene deres. OG ungene mine skal være med 🙂 Vi skal 1 uke i Miami og en uke på cruise til karibien. Denne gangen den østlige biten. Det gleder jeg meg veldig til!! Alt er bestilt så vi er klare der 🙂

Ungene mine kommer til å klare seg fint. Det er jeg sikker på. Og det kommer jeg til å gjøre også 🙂

Categories: Barna mine | 5 kommentarer

Da skjedde det som ikke skulle skje

Fredag for en uke siden skulle jeg blokke ut i halsen på sykehuset Telemark og da spjæret spiserøret mitt rett og slett. Herregud………jeg har aldri hatt så vondt ihele mitt liv og heller aldri vært så redd. Det var 1 mm om å gjøre før det var hull tvers igjennom. Det er jo dette jeg har vært så redd for hele tiden. At det skal sprekke.

Det ble innleggelse fredag til mandag og de var klare på å sende meg til Ullevål for operasjon om det hadde vært hull tvers igjennom. Da vet jeg ikke hvordan dette hadde gått rett og slett.

Så jeg er ved godt mot fortsatt………….

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Blokking igjen og igjen

Da skal jeg inn å blokke igjen. Fredag. For 6 gangen tror jeg det er nå. Jeg er som vanlig spent på hvordan det vil gå og om det vil hjelpe meg noe. Jeg er ganske lei kjenner jeg.

Men jeg må ha i meg mer næring om ikke går dette rett i dass for å si det sånn….

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Storegull på sin livs reise

thomashappy

Inspirert av sin lillesøster satt guttungen seg på flyet med enveisbillett til Thailand den 08. juni . Nå var det hans tur til å oppleve hvordan backpacking livet artet seg. I skrivende stund er han i Pai i Nord-Thailand og skal være borte i 8 uker. Mammahjertet kjenner det godt 🙂

I går fikk han vite at han har bestått matte-eksamen på forkurset til ingeniør. 3 års realfagsmatte unnagjort på 1 år!! Fy søren. Jeg er stolt!! Så nå er drømmen om NTNU ganske så nærme.

Han sender meg melding hver dag og han storkoser seg. Ferden videre skal gå til Burma, Laos, Vietnam og Singapore. Så jeg vil tro at han er full av inntrykk når han kommer hjem i august en gang.

Categories: Barna mine, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Jeg vet dere mener det godt…

Jeg vet det. Dere som alltid sier jeg må hvile og slappe av, dere som har så mange forslag til hva jeg burde spise, som om jeg ikke har prøvd alt liksom. Jeg er ekspert på meg selv og dere har ikke noe å komme med av forslag jeg ikke har forsøkt så vær så snill la meg slippe å høre det mer. Jeg skal også slutte å snakke om mat og alt som er vanskelig å spise fordi jeg kjenner det gagner ikke meg i det hele tatt. Snarere tvert i mot.

La meg slippe å høre at jeg skal hvile hele tiden. Jeg vil ikke det. Jeg lever bare det livet jeg må, ikke det jeg ønsker. Jeg vil ha tilbake det livet jeg hadde før jeg datt av. Jeg vil trene jeg vil sykle jeg vil løpe jeg vil elske jeg vil bli elsket igjen. Jeg vil leke, jeg vil være spontan, jeg vil være gærn. Joda jeg VET jeg har så mye å være takknemlig for, men det har dere også. Så hvem har egentlig noen rett til å fortelle meg hvilket liv jeg skal leve og hva jeg skal være takknemlig for når dere ikke selv engang klarer å leve et slikt liv? Dere har da like mye å være takknemlig for som jeg? Kanskje enda mer? Selv om dere ikke har stått med en fot i grava så burde vel dere også være lykkelige for det livet dere har? Hvorfor skal jeg være noe mer happy? JEG har vært døden nær jeg, vil dere det? Nei det vil dere ikke. Så derfor foreslår jeg at alle de gode rådene dere gir meg burde dere følge selv. Hvil, slapp av, nyt og vær takknemlig for det livet dere har. Eller tren, løp, sykle, elsk, lek og ha det gøy. Samme for meg bare dere lever. Så da er vi enige da?At jeg skal slippe å høre at jeg må ta hensyn til meg selv? Det gjør jeg. Hele tiden. Det er jo derfor jeg lever slik jeg må og ikke slik jeg nødvendigvis ønsker.

Og dette er ikke ment til å såre noen eller være ufin mot alle dere nydelig menneskene der ute som jeg vet bare vil meg godt. Det er bare ment som en liten reminder til dere at dere burde leve slik dere ber alle andre om å leve 🙂 DA snakker vi 🙂

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Det har gått oppover lenge, men nå gikk det ned

Jeg sliter så sinnsykt med å få i meg nok mat. Jeg prøver virkelig. Det er INGENTING jeg ikke har prøvd. INGENTING. Og jeg vet at alle dere ute kun vil være snille, men vær så snill ikke kom med flere forslag til hva jeg burde, må og skal spise. Jeg er nemlig ekspert på meg selv og mat. Jeg lever ikke som jeg ønsker, men jeg lever som jeg må. Jeg ønsker helt klart å få tilbake energien min, sykle opp de bratteste bakkene, gjøre ting jeg drømmer om,  jeg ønsker ikke å bare slappe av jeg ønsker å klarte på fjelltopper, orke å gå lange turer, trene. Alt ønsker jeg like mye som dere, men mest av alt ønsker jeg å kunne spise uten å bli dårlig. Uten å kaste opp eller sitte på do.

Ingen andre enn meg vet hvor mye jeg bruker av energi hver eneste dag på i det hele tatt å bare leve. Det folk ser er det ytre. Hva som skuler seg under klærne vet ingen…..

Jeg har blokket ut i halsen for 4. gang men det hjelper ingen ting så nå blir det mest sannsynlig operasjon. Som om jeg har lyst til det? Men har jeg noe valg? Min hals er som et sugerør i størrelse med alle andres. Dere har en hageslange med en stor dimensjon, jeg har et sugerør. Er det rart jeg har blitt tynn? 49,3 kg er ikke mye.

Om jeg har tenkt å gi meg? NEI det har jeg ikke. Jeg bare sier at jeg er dritt lei av mat og grillmat og reklame for mat. En gubbe som sitter å knasker gulerøtter tar snart livet av meg bare med lyden. Jeg vil også spise alt jeg har lyst på. Aner dere virkelig hva det betyr å kunne spise? Setter dere nok pris på å innta all den mater dere orker? Tror ikke det.

Men jeg skal vel komme meg igjennom dette også, på et eller annet vis. Det finnes alltid noen som har det verre enn meg………..

God pinse og god 17. mai der ute til alle ❤

 

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Eksamensnerver for 1. gang

De som har fulgt med meg en stund vet at jeg har en sønn som flyttet til Stavanger som 17. åring for å fullføre sin drøm om en jobb innen oljebransjen, og alle vet jo hvordan den drømmen sprakk da han 1 mnd etter fullført utdannelse og fagbrev fikk permisjon.

I tiden som har gått har han tatt forkurset på ingeniør på Universitetet i Stavanger. Dvs han har bodd i Bergen og fulgt undervisningen på nett. Forkurset er beintøft fordi han har 2 års studium som han må igennom på 1 år. Og han studerer helt alene uten å ha et miljø rundt seg så det har vært tøft. Nå nærmer eksamen seg og for første gang har han fått eksamensnerver. Det har aldri skjedd før. Og han har aldri hatt noen grunn til å være bekymret heller. Men nå står han ved foten av enda en drøm og det er å komme inn på NTNU I Trondheim for å studere ta en master som dataingeniør. Karakterene hans er av topp klasse men han MÅ stå til eksamen og for å stå må minst 40% av oppgavene være riktige. Og når han syns det er vanskelige matteoppgaver skjønner jeg at det er det. Han som stort sett har hatt 6’ere og A i dette faget hele veien oppover syns det er vanskelig……..jeg kan ikke hjelpe til. Jeg falt av når han gitt i 8. klasse 😦

Så nå har han bestemt seg at den siste måneden før eksamen skal han virkelig kjøre på med den vanskligste matten han finner og jobbe og jobbe og jobbe. Han skal jobbe steinhardt for å kommet inn i Trondheim fordi det er det han vil. Bo med sin aller beste venn og komme seg inn i et studentmiljø. Være sammen med likesinnede som elsker å lære nye ting. Jeg er sikker på at han klarer det samtidig må jeg være klar for å trøste om det ikke skulle bli sånn…………Han har ikke hull i CV’n sin i det hele tatt så han har vært utrolig flink. Men jeg unner han dette så veldig! Jeg heier på deg fineste Thomas. Du har alltid gjort mamma stolt ❤

Categories: Barna mine, Uncategorized | Stikkord: , , | 1 kommentar

2 år har gått…..

I går var det 2 år siden jeg ble operert på Ullevål sykehus…….kontrasten på bildene kunne vel ikke vært særlig større. Jeg kjempet en lang kamp i flere uker før jeg endelig kjente at nå snudde det. Nå går det den rette veien.

De to årene har vært en berg- og dalbane i både følelser og form. Jeg har mine vondter og jeg har dager hvor alt føles helt jævlig, men jeg velger å ikke tenke så mye på det. Jeg prøver å tenke positiv og ta en dag av gangen. Noen dager er det lett andre dager vanskelig, fordi mat for meg har blitt en kamp. Det er slitsomt hver eneste dag. Alt dreier seg om å få i seg nok slik at man faktisk orker dagene. Mat er ikke mat lenger det er min medisin for å overleve . Jeg har mangel på viktige vitaminer og det merkes jo på hud og hår og kroppen i det hele tatt. Jeg gjør alt jeg kan for å få i meg nok, men det er ikke på langt nær bra nok, men jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg allerede gjør.

Jeg er så takknemlig for alle som har heiet og støttet meg. For alle klemmer og gode ord. Jeg takker dere alle for at dere har stått ved min side hele denne tiden. Dere har ledd med meg og grått med meg. Vi har delt mange tanker og det har blitt noen flasker vin også 🙂 jeg setter så stor pris på hver og en av dere alle sammen ❤

Nå skal fokuset mitt rettes fremover. Jeg er kreftfri men ikke frisk sier legene . Joda sier jeg. Jeg er FRISK! Ingen skal fortelle meg noe annet. JA jeg vet jeg har mine «greier» men det får jeg ikke gjort noe med så det kan jeg ikke bruke så mye energi på. Jeg er glemsk og jeg skriver feil , jeg surrer og rører innimellom og alt er jo ettervirkninger fra cellegifta. Det må jeg leve med resten av livet, men det skal jeg takle.

Familien har blitt utsatt for store prøvelser og det er ikke alle dager som er like enkle for oss. Jeg tror at når man opplever noe så dramatisk som dette så vil aldri ting bli de samme igjen. Jeg har blitt et bedre menneske tror jeg, en bedre utgave av meg selv.

Jeg har så mye i hodet mitt som burde vært skrevet ned men ikke alt egner seg her og jeg tror at dersom jeg hadde tømt hodet helt ville mange blitt veldig overrasket, kanskje sinte også for alt jeg vet. Det skjer mye i livet mitt jeg ikke kan skrive om, men som kanskje ville vært bra å fått ut? Det får jeg aldri svar på.

Akkurat nå er jeg bare lykkelig for at alt har gått bra med meg. Snart er det Tour of Norway igjen 🙂 18 mai smeller det i Langesund. JEG er klar i år igjen. Det kommer til å bli en bra dag 🙂

Inntil neste gang……..Peace out og ta vare på deg selv der ute ❤

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Verden er faen ta meg urettferdig!

Min fine Marit…….tenk at nå har det rammet deg. Som om du ikke har nok fra før….jeg er her for deg. Alltid, hele tiden. Ring meg og bruk meg om du tror jeg kan bidra med noe. Nå er det min tur til å heie på deg. Og gjett om jeg skal heie kjære fine du. Jeg skal prøve å bidra med det jeg kan. Dette kommer til å gå bra ❤ selvfølgelig skal det gå bra. Det kommer til å bli tøffe tak, og vi kommer til å gråte sammen, le sammen, være sinte sammen, men vi skal klare dette sammen. Jeg er her for deg. Når du vil og om du vil.

Jeg er glad i deg ❤

Categories: Blanda drops, Uncategorized | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

HLNE

21 år gammel jente som trenger et sted å sortere tanker og følelser.

Erlend Elias

Stylist, make-up artist og foredragsholder, standUp show, Tv.

Som dagene går.....

mine tanker til deg

annesofiesblogg

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Bare min!!!

En reise på godt og vondt....

TriGisle

mine tanker til deg

STJERNESTØV

Politikk, religion, foto, sport og litt til

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet

LillyCraft

I used to be in the past, but I'm not living there anymore

kontrovers.no

mine tanker til deg

Bloghog.no

mine tanker til deg

Lykkeliten

mine tanker til deg

Bjørnehiet

Hulebjørnens klan

Moseplassen

mine tanker til deg

Mormors klagemur

Med rett til å klage